Hjernehinnebetennelse
Hjernehinnebetennelse (meningitt) kan forårsakes av både bakterier og virus, men infeksjoner som skyldes virus er som regel ikke så alvorlig. Bakteriell hjernehinnebetennelse er derimot alltid alvorlig, men heldigvis blir de fleste helt friske dersom de kommer raskt nok til behandling.
Hva er hjernehinnebetennelse?
Hjernehinnebetennelse er en infeksjon av hinnene rundt hjernen og ryggmargen. De bakteriene som vanligvis gir hjernehinnebetennelse er meningokokk-, pneumokokk og haemofilusbakteriene. Infeksjoner med haemofilusbakterier er sjelden, siden vaksinasjon mot disse bakteriene inngår i barnevaksinasjonsprogrammet. Sist år ble også en vaksine mot utvalgte pneumokokker tattt med i dette vaksinasjons-programmet. I tillegg finnes en pneumokokkvaksine som myndighetene anbefaler til risikogrupper,
bl.a. de over 65 år.
Det vi kaller for "smittsom hjernehinnebetennelse" er forårsaket av meningokokkbakterier. Det er denne typen hjernehinnebetennelse vi omtaler her.
Årsak til hjernehinnebetennelse
Det finnes mange bakterier naturlig i halsslimet vårt. Noen av oss kan også være bærere av meningokokkbakterier. Å være bærer vil si at bakterien er tilstede uten at vi blir syk av den. Bakterien kan være tilstede i halsen i månedsvis, og vil som regel forsvinne av seg selv. Selv om den som er bærer ikke blir syk, kan andre bli smittet av bæreren. Smitte skjer via spytt/dråper fra halsen. Meningokokkbakterier smitter ikke så lett, slik at kontakten må være ganske nær for at man skal bli smittet.
I enkelte tilfeller kan meningokokkbakterien bevege seg gjennom slimhinnen i halsen og komme over i blodbanen. Bakteriene kan vandre i hele kroppen, og dersom de slår seg ned i hjernehinnen og formerer seg der, kalles det for hjernehinnebetennelse. Dersom formeringen av bakterier hovedsakelig skjer i blodet kalles det blodforgiftning (sepsis). Ofte sees en kombinasjon av disse to tilstandene, og dette har fått navnet meningokokksykdom.
Det finnes ulike typer av meningokokker; type A, B, C, W og Y. De siste årene er det sett flest sykdomstilfeller av meningokokk B. Det finnes tilgjengelig vaksine mot meningokokk type A, C, W og Y.
Forekomst av hjernehinnebetennelse
Alle aldersgrupper kan bli rammet av hjernehinnebetennelse, men barn under 5 år og ungdom mellom 13 og 21 år blir oftest rammet. Barn i barnehage/hos dagmamma og ungdom under russefeiring er grupper som er ekstra utsatt på grunn av alder, atferd og tett samvær. Det blir stadig færre tilfeller av smittsom hjernehinnebetennelse i Norge. I 2009 registrerte man 44 tilfeller av meningokokkinfeksjoner mot cirka 100-150 tilfeller årlig i tidsrommet 1987-1997.
Symptomer på hjernehinnebetennelse
Meningokokk-sykdom opptrer 1-14 dager etter smitte. Ofte utvikles den fra et forutgående luftveisinfeksjon. Typiske symptomer er feber, nedsatt allmenntilstand, hodepine, nakkestivhet, ryggstivhet, omtåket bevissthet, frostanfall, lysskyhet, muskel- og leddsmerter samt oppkast og brekninger. Ofte skjer der en betydelig forverring av tilstanden over kort tid, fra minutter til timer. Mange utvikler også utslett (petekkier) som ikke lar seg fjerne ved å trykke et glass mot det.
Barn kan ha mindre typiske symptomer, men kan være uttalt slappe, har lite lyst på mat og drikke, irritable og ønske å sove mye. Gråten er ofte jamrende og ynkende. Se mer informasjon i artikkelen fra Folkehelseinstituttet under "Les mer". Her får du råd om hva du alltid skal undersøke dersom barn eller unge har feber.
Når skal du kontakte lege?
- Hvis du mistenker hjernehinnebetennelse skal du snarest ta kontakt med lege, eller ring 113. Ikke vent til alle symptomer utvikler seg. Rask behandling er svært viktig ved denne type infeksjon.
- Ved nakkestivhet der man ikke klarer å legge haken ned på brystet.
- Ved utslett som ikke lar seg fjerne ved å trykke et glass mot det.
Sykdomsforløp ved hjernehinnebetennelse
Sykdommen kan utvikle seg svært hurtig, og kan få dødelig utgang dersom den som er smittet ikke får behandling raskt nok. Mindre alvorlige følger er døvhet og hjerneskade.
Meg:som 4 åring fikk jeg denne sykdommen,kom på sykhus i tolvte time.svevde mellom liv å død i flere dager før dem kunne si at jeg var trygg.Husker mye fra dette,men noe har tydeligvis vært feberfantasi som aldri har funnet sted.Mine minner: ville veldig gjerne lese ferdig Donald pocket boka før sykebilen skulle kjøre meg til helikopteret.Sannheten var at jeg ble kjørt i hui å hast.Mine minner:sykesenga ble festet utenfor helikopteret sånn at jeg fløy hele veien i lufta.Sannheten er som sagt ikke det da:).Mine minner:ble trillet igjennom en lang blå gang får så inn på et stort undersøkelsesrom,der stakk de en lang nål i leggen på meg. Har aldri funnet ut om dette stemte.Reel husk:Var veldig tørst.men fikk kun en fuktig Q,tips,sykesøstera ville at jeg skulle prøve å reise meg opp etter noen dager men var så dårlig at jeg ikke klarte.Måtte lære å gå på nytt etter dette.Husker alle nålene å slangene som var festet på meg,Mamma dro å kjøpte meg en dukke å når jeg ville leke med den så festet legene armene mine fast i sprinkelsenga pga alle nålene å slangene.Må være mitt første traumatiske minne..Jeg husker å de festet noe leirelingnende greier på hode mitt å så ble det festet slanger til dette.Tror det må ha vært en hjerne undersøkelse men vet ikke..Overlevde sykdommen,men fikk tydeligvis mye plager senere av dette..
